Ikke vent på motivasjonen, den kommer ikke av seg selv!
Ikke vent på motivasjonen før du tar handling. Ta handling nå, så skaper du med det motivasjon til å fortsette!
Så mange ganger har jeg ventet på at motivasjonen skulle komme til meg og gi meg drivkraft til å sette i gang. Hver gang ser jeg ut til å glemme at motivasjonen ikke kommer av seg selv, den skaper jeg selv gjennom å ta handling.
Les også: Den fantastiske effekten av bittesmå vaner over tid
Det slår sjelden feil. Jeg venter passivt på at motivasjonen skal falle på magisk vis ned i fanget på meg. Ikke aner jeg hvor jeg innbiller meg at denne motivasjonen plutselig skulle komme fra eller hvem som skulle banke på døren og gi meg den, men jeg venter tålmodig, mens jeg distraherer meg med andre ting.
Men så, i lite øyeblikk uten særlig tanker eller driv bak gjør jeg en bitteliten ting. En bitteliten handling uten den store motivasjonen bak, men så plutselig er den der; Motivasjonen til å fortsette å ta handling! Jeg er i gang!
Små handlinger gir grobunn for motivasjon til større handlinger.
For idet øyeblikk jeg tar handling på noe, så vokser motivasjonen ut av dette. Et godt eksempel på dette er disse nettsidene mine. De har ligget stille i brakk store deler av dette året og motivasjonen for å skrive var totalt fraværende. Jeg skulle bare innom å fikse på en liten ting på den ene nettsiden. Plutselig var jeg i gang og skriver innlegg igjen med stort iver og masser av motivasjon.
Les også: 6 enkle tips til å komme i gang
Det samme opplevde jeg som student, særlig rundt eksamenstider. Dag etter dag gikk uten at jeg kom i gang, mens jeg ventet på at motivasjonen til å begynne å lese skulle komme til meg. En dag når jeg bare skulle sjekke pensumlisten var jeg plutselig i full gang med stort iver (ogsn smule panikk for å ha sløst bort de forrige dagene).
Små handlinger gir grobunn for motivasjon til større handlinger. Så ikke vent på motivasjonen til å ta tak i de store oppgavene, den kommer ikke av seg selv fra et magisk sted. Begynn med de bittesmå handlingene så vokser motivasjon ut av det til å fortsette og ta fatt på større ting med tiden.
Det er midt på natten og jeg befinner meg et sted mellom Oslo og Bergen. Jeg vet ikke hvor og jeg vet ikke hva klokken er, men jeg bryr meg heller ikke, for akkurat nå føles det som om alt går på skinner. Jeg griper tak i en blyant i mørket og slipper den ivrige hånden løs på papiret. Hånden prøver å holde tritt med tankene. Blyet knekker.