Hvorfor helse er nøkkelen til suksess

© Yeti88 | Dreamstime

Suksess kan måles på mange forskjellige måter, derfor vil de fleste mennesker ha ulike oppfatninger om hva suksess i livet er. Det som derimot nesten alltid inngår i oppskriften på suksess er en sunn og frisk kropp og et våkent sinn.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Sunniva fra Frisky.no

De fleste vet at det er utrolig viktig å ta vare på egen fysisk helse gjennom regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Man unngår mange sykdommer og fysiske plager ved å ta vare på kroppen, men dette hjelper også mennesker med å prestere bedre og dermed bli mer suksessrike i livet.

Fysisk aktivitet fører til at man får et mer skjerpet sinn, slik at man er bedre rustet for å takle hverdagens utfordringer. Derfor henger fysisk helse og mental helse nøye sammen. Gjennom fysisk trening vil man oppnå bedre psykisk form.

Kosthold spiller en minst like viktig rolle for å ha en sunn kropp og et sunt sinn. Dersom man ikke gir kroppen den næringen den trenger, vil den også prestere deretter. Det er viktig at man fyller på med de riktige stoffene, akkurat som med en bil. Spiser man kun fettholdig og usunn mat, vil man ikke få energien og overskuddet man har behov for, for å kunne prestere slik man ønsker.

For å bli suksessrik er det også uhyre viktig med et sunt og friskt sinn. Sunn psykisk helse kommer som regel som et resultat av mosjon, sunt kosthold, hvilke folk man omgir seg med, utdanning, sosioøkonomisk status og utseende.

Man har aldri evnen til å kontrollere enhver situasjon, men i mange tilfeller er det valgene man tar for seg selv som til syvende og sist avgjør hvor suksessrike man blir og føler seg. Man velger selv hva man skal spise, om man trener, hva man utdanner seg til og hvilke mennesker man omgir seg med. Alle disse valgene har igjen påvirkning på utseende og sosioøkonomisk status.

Videre har disse delene av livet påvirkning på den mentale helsen, som er den avgjørende faktoren for om man blir suksessrike i livet eller ikke.

Det finnes visse tiltak man kan utføre for å få til alle disse stegene i ens eget liv. Det første man kan gjøre er å gå frem for andre som et godt eksempel. Å møte opp på jobb med et smil om munnen og en positiv holdning vil hjelpe både deg selv og andre rundt deg. Optimisme er helt essensielt for å nå sine mål, og gjør man sitt beste og gir 100 prosent i enhver oppgave vil det ha påvirkning på både deg selv og andre som vil følge etter.

Suksess kommer ikke over natten, og det er viktig å huske på at man alltid er nødt til å trene og repetere for å nå sitt mål. Gode vaner når det gjelder kosthold og mosjon har mye å si for om man er rustet for veien som ligger foran en.

Et annet tiltak som kan være lurt å utføre er å skrive opp sine mål eller motivasjoner på lapper som man henger på for eksempel kjøleskapet eller skrive de ned i en notatbok. På denne måten blir man hele tiden minnet på hvorfor man skal tenke positivt eller velge et sunt måltid fremfor noe usunt. Ta de riktige valgene for deg

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Sunniva fra Frisky.no

Continue reading →

The spacing effect – Den mest kraftfulle måten å huske det du lærer

Sliter du med å huske det du lærer deg? Her er hvordan du kan utnytte den kraftfulle “Spacing”-effekten for å huske det du lærer på en mer effektiv måte.

Å lære noe nytt kan være utfordrende i seg selv, men ingenting målt mot det å faktisk huske det du har lært over tid. Hjernen din er rett og slett ikke bygget for å ta vare på all informasjonen du forer den med. Hvis du vil huske mest mulig, bør du forme dine studievaner etter hvordan hjernen best lagrer ny informasjon – Her kommer “spacing”-effekten inn i bildet. 

Når du lærer noe nytt og krevende skapes det nye fysiske koblinger i hjernen din. Disse koblingene er imidlertid svake i begynnelsen og vil, uten forsterkninger, bli raskt svakere med tiden. Dette kalles forglemmelseskurven, som sier noe om hvor fort du glemmer det du har lørt.

Pierce J. Howard, forfatteren av boken “The Owners manual for the brain” beskriver det på denne måten:

Work involving higher mental functions, such as analysis and syntehsis, needs to be spaced out in order to allow new neural connections to solidify. New learning drives out old learning when insufficient time intervenes – Pierce J. Howard, Ph. D, The Owners Manual for the Brain

Du må altså forsterke de initielle nye koblingene du har laget i hjernen. Dette høres mest effektivt gjennom “spacing”-effekten. Ved å repetere det du har lært etter gitte tidsintervall vil du styrke koblingene i hjernen og gjøre de stadig mer robuste og jo mer robuste, jo lenger vil kunnskapen “sitte”.

I grafen nedenfor kan du se den initielle forglemmelseskurven og hvordan repetering gjennom “spacing”-effekten gjør at forglemmelseskurven blir stadig svakene. 

forgetting-curve

Lær mer om hvordan du utnytter hjernen best mulig i denne anbefalte boken:

 

the owners manual for the brain

The Owners Manual for the Brain

The Ultimate guide to peak mental performance at all ages,

Pierce J. Howard, Ph. D.

 

Continue reading →

Motivasjon vs Motiv

Du ser deg i speilet. Den askebleke huden din reflekterer lysstoffrørene i taket på Nr1 Fitness. Speilet må da være ujevnt, for magen var da betraktelig mindre rett før påske? Hva er det? En ekstra valk? «Nei nå!» sier du bestemt. «Nå skal kroppen til pers. Sommeren lusker rett rundt hjørnet og sommerkroppen (sett inn ønsket årstall her) skal på plass.» Med en dårlig plan men god motivasjon går du på. Du løper, sykler, løfter og drar. Musklene strammer seg, gamle valker blir til stramme bulker. Magefettet flytter seg opp i bicepsen. Sommerkroppen er på plass. Dette var motivasjon.

*Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Lasse fra Norselife.no

Vi trenger alle motivasjon. Langt mer enn vi tror. Vi trenger livets søte avbrekk fra livets sure svie. Det er det som holder oss i live. Om ikke mat hadde smakt godt, ville vi ikke jaktet på den. Eller brukt timevis på å plukke de lekreste reddiker opp av jorden. Om ikke sex hadde vært digg, så hadde vi ikke hatt motivasjonen til å jakte en make, forføre han/henne og gi jernet i en tre minutters gymøvelse med hoftene. Om formering ikke var en motivasjon, men heller et motiv for å skaffe seg en make, så hadde ikke overbefolkning vært et tema på FNs krisemøter. Sex og mat er veldig sterk motivasjon for å få ting gjort.

Trenger vi motiv for å gjøre ting? Både ja og nei. Når vi tar valget om å få barn, vil alle valg etterpå være fargelagt av at man har et motiv for å få ting gjort. Ingen ved sine fulle fem har motivasjon til å stå opp klokken halv fire om natten for å stikke en flaske i truten på en liten sinnatagg som høres ut som en alarm som kimer gjennom en sprekt høyttaler. Barnet må holdes i livet, så vi har et motiv for denne ukristelige handlingen. Motiv er ikke en gulrot, det er en trussel om pisk. Mange trenger dette, men det er langt vanskeligere å få ting gjort på denne måten.

Et lite eksempel for å sammenligne. I Marokko sitter en mann på bar bakke. Han jobber hver eneste dag fra han står opp til han går og legger seg. Han spiser ingen måltid for egne penger, han sover gjerne på jobben, og han bor der gjerne også. Han tillater seg ikke noe utenom det mest nødvendige. Dette gjør han fordi han må tjene penger til en bil han kan kjøre. Når han har skrapet sammen nok penger til en bil, kan han ta litt mer betalt for en annen jobb. Når han har bodd på jobben, spist på jobben og gjerne sovet i bilen lenge nok til at han har penger til det, kjøper han seg et hus. Nå når han har sitt eget hus, da kan han stifte familie. Under denne prosessen er motivasjonen tilstede.

  • «Jeg sover i bilen fordi jeg skal få råd til å sove i et hus der framme. Jeg spiser mine måltid på jobb, slik at jeg en dag kan få råd til å kjøpe mat som min kone kan lage.»

Dette er motivasjon. Og det er vi alle enige i. Dette gjør det også lettere å gå gjennom prosessen. Fordi de har en gulrot å gå etter. Slik er samfunnet her bygget opp, og slik er religionen bygget opp.

Så er det oss nordmenn. Vi har ikke motivasjon. Vi har motiv. Vi går andre veien. Vi begynner med å ta et lån og deretter kjøpe en bil og et hus, fordi vi ønsker dette så fort som mulig. Siden vi begynte her, er vi nødt til å betale det ned. Vi er nødt til å jobbe for å beholde det vi begynte med. Vi har et motiv for å jobbe, men vi har ingen motivasjon. Joda, selvfølgelig kan man spare opp litt penger til et stereoanlegg eller noe slikt. Men jeg snakker om livet som en helhet.

  • «Jeg var nødt til å selge bilen fordi jeg ikke kunne betjene lånet.»
  • «Jeg er nødt til åkjøpe noe mindre fordi jeg har ikke råd til å sitte på et stort hus lenger.»
  • «Jeg er 23 år og har en forbruksgjeld på størrelse med Botswanas statsbudsjett, fordi jeg er så fryktelig glad i trashfood og raske biler.

Det samme prinsippet gjelder i kjærlighet og…

Continue reading →