Motivasjon vs Motiv

Du ser deg i speilet. Den askebleke huden din reflekterer lysstoffrørene i taket på Nr1 Fitness. Speilet må da være ujevnt, for magen var da betraktelig mindre rett før påske? Hva er det? En ekstra valk? «Nei nå!» sier du bestemt. «Nå skal kroppen til pers. Sommeren lusker rett rundt hjørnet og sommerkroppen (sett inn ønsket årstall her) skal på plass.» Med en dårlig plan men god motivasjon går du på. Du løper, sykler, løfter og drar. Musklene strammer seg, gamle valker blir til stramme bulker. Magefettet flytter seg opp i bicepsen. Sommerkroppen er på plass. Dette var motivasjon.

*Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Lasse fra Norselife.no

Vi trenger alle motivasjon. Langt mer enn vi tror. Vi trenger livets søte avbrekk fra livets sure svie. Det er det som holder oss i live. Om ikke mat hadde smakt godt, ville vi ikke jaktet på den. Eller brukt timevis på å plukke de lekreste reddiker opp av jorden. Om ikke sex hadde vært digg, så hadde vi ikke hatt motivasjonen til å jakte en make, forføre han/henne og gi jernet i en tre minutters gymøvelse med hoftene. Om formering ikke var en motivasjon, men heller et motiv for å skaffe seg en make, så hadde ikke overbefolkning vært et tema på FNs krisemøter. Sex og mat er veldig sterk motivasjon for å få ting gjort.

Trenger vi motiv for å gjøre ting? Både ja og nei. Når vi tar valget om å få barn, vil alle valg etterpå være fargelagt av at man har et motiv for å få ting gjort. Ingen ved sine fulle fem har motivasjon til å stå opp klokken halv fire om natten for å stikke en flaske i truten på en liten sinnatagg som høres ut som en alarm som kimer gjennom en sprekt høyttaler. Barnet må holdes i livet, så vi har et motiv for denne ukristelige handlingen. Motiv er ikke en gulrot, det er en trussel om pisk. Mange trenger dette, men det er langt vanskeligere å få ting gjort på denne måten.

Et lite eksempel for å sammenligne. I Marokko sitter en mann på bar bakke. Han jobber hver eneste dag fra han står opp til han går og legger seg. Han spiser ingen måltid for egne penger, han sover gjerne på jobben, og han bor der gjerne også. Han tillater seg ikke noe utenom det mest nødvendige. Dette gjør han fordi han må tjene penger til en bil han kan kjøre. Når han har skrapet sammen nok penger til en bil, kan han ta litt mer betalt for en annen jobb. Når han har bodd på jobben, spist på jobben og gjerne sovet i bilen lenge nok til at han har penger til det, kjøper han seg et hus. Nå når han har sitt eget hus, da kan han stifte familie. Under denne prosessen er motivasjonen tilstede.

  • «Jeg sover i bilen fordi jeg skal få råd til å sove i et hus der framme. Jeg spiser mine måltid på jobb, slik at jeg en dag kan få råd til å kjøpe mat som min kone kan lage.»

Dette er motivasjon. Og det er vi alle enige i. Dette gjør det også lettere å gå gjennom prosessen. Fordi de har en gulrot å gå etter. Slik er samfunnet her bygget opp, og slik er religionen bygget opp.

Så er det oss nordmenn. Vi har ikke motivasjon. Vi har motiv. Vi går andre veien. Vi begynner med å ta et lån og deretter kjøpe en bil og et hus, fordi vi ønsker dette så fort som mulig. Siden vi begynte her, er vi nødt til å betale det ned. Vi er nødt til å jobbe for å beholde det vi begynte med. Vi har et motiv for å jobbe, men vi har ingen motivasjon. Joda, selvfølgelig kan man spare opp litt penger til et stereoanlegg eller noe slikt. Men jeg snakker om livet som en helhet.

  • «Jeg var nødt til å selge bilen fordi jeg ikke kunne betjene lånet.»
  • «Jeg er nødt til åkjøpe noe mindre fordi jeg har ikke råd til å sitte på et stort hus lenger.»
  • «Jeg er 23 år og har en forbruksgjeld på størrelse med Botswanas statsbudsjett, fordi jeg er så fryktelig glad i trashfood og raske biler.

Det samme prinsippet gjelder i kjærlighet og…

Continue reading →