7 Comments

Store deilige marshmallows og din økonomi

Hva i alle dager har marshmallows med din personlig økonomi å gjøre? Og hvordan kan dette hvite luftige godteriet hjelpe deg i å få en romsligere lommebok?

Les også: Så var det denne marshmallowen igjen da…

Året er 1972 og Professor Walter Mischel ved Stanford University leder et forskningsstudie som involverer rundt 600 barn i alderen 4-6 år og et enda større antall marshmallows. Etter tur blir hvert barn ført inn i et rom hvor de får en stor og fristende marshmallow plassert foran seg. Beskjeden er at de kan få spise marshmallowen, men om de venter i 15 minutter så kan de få en marshmallow til. De blir så etterlatt alene i rommet og da er spørsmålet; Hadde du spist den?

Du går nå rundt i en av dine favorittbutikker. Du kommer over siste teknoduppedings, et par flotte sko, eller noe annet som du virkelig har lyst på. Du har råd til å kjøpe det. Så da er spørsmålet; Hadde du kjøpt det?

Hvis du valgte å spise marshmallowen som barn så er sannsynligheten stor for at du også valgte å kjøpe det du hadde så lyst på i butikken, såkalt impulshandling. For som dette studiet viste da marshmallow-barna vokste opp, var at de som hadde greid å motstå denne fristende marshmallowen også fortsatte å utsette behovstilfredstillelse i resten av livet, noe som generelt resulterte at de gjorde det bedre i mange deler av livet. De gjorde det bedre på skolen og de hadde en bedre privat økonomi. Men hvorfor var det slik? Hvorfor kommer du bedre ut av det ved å vente med å spise marshmallowen?

La oss først se på hva som skjer om du velger å spise den. Du kjøper marshmallowen som stod å fristet deg i butikkvinduet og kanskje føler du også en kortvarig gledesrus. Du har fått det som kalles øyeblikkelig tilfredsstillelse. Du har også fått en noe tommere lommebok. Så hva om du heller utsetter å kjøpe denne store deilige marshmallowen? Du går hjem uten noen marshmallow, men med lommebokens innhold fortsatt i behold. Du har ikke lenger en marshmallow som står å frister foran deg. Kanskje har du vage minner og drømmer om den, men den står ikke foran deg å frister lenger. Kanskje fant du også ut at det egentlig ikke var et behov, kun et innbilt behov der og da? Kanskje var det et faktisk behov, men siden du utsatte fristelsen så fikk du bedre tid til å se etter alternative tilbud som kunne tilfredstille behovet? ”Ta 2 marshmallows, betal for 1?” Eller kanskje du investerte pengene, så du etter en liten stund fikk råd til enda flere marshmallows? Uansett går det stort sett bedre om du velger å vente med å spise marshmallowen enn om du hiver den i deg ved første øyekast.

 

«Det er med velstand som med sjøvann – jo mer vi drikker, jo tørstere blir vi.»
– Arthur Schopenhauer

 

Marshmallow-filosofien går mye lenger enn til bare de marshmallowene som ligger å frister i butikken. Det kan være en hel livsfilosofi. Hvis du for eksempel velger å studere i 5 år fremfor å begynne å jobbe med en gang, så har du sagt nei til marshmallowen, du sitter pent på stolen, eller i denne sammenhengen på skolebenken, og venter. Når du er ferdig å studere får du plutselig to marsmallow istedet for bare en.

Selv har jeg snart levd i fem år som student med det lave budsjettet det innebærer, og vil jeg plutselig få 4-5 ganger så mye å leve for når jeg tar steget ut i arbeidslivet. Da kan det være fristende å hive innpå med marshmallows, noe også veldig mange gjør. Men hva om jeg utsetter marshmallowen bare et år til? Hva om jeg lever på studentbudsjett med en sivilingeniørs lønn? Jeg var jo lykkelig som student selv om de materialistiske godene gjerne var nederst på prioriteringslisten. Så hvorfor må jeg ha et hastverk med å øke forbruket og den såkalte livsstandarden? Hva om jeg alltid ligger et år etter med økningen i forbruk og livsstandard etter økning i inntekt? Svaret er enkelt, da får jeg veldig mange flere marshmallows senere uten at det går utover lykken!

 

«The saddest thing I can imagine is to get used to luxury.»
– Charlie Chaplin

 

Det skal ikke mye til for å leve etter marshmallowprinsippet og gjør du det, så vil det kunne forbedre både økonomien og livskvaliteten betydelig. Du vil ikke lenger være bundet av å lete etter øyeblikkelig tilfredsstillelse av behov du ikke hadde i utgangspunktet. Du får tid til å tenke på hva du egentlig vil ha, hva du vil oppnå og hvilke behovstilfredsstillelse som faktisk gjør deg lykkelig. Samtidig kan økonomien vokse seg stor og sterk så du får råd til nettopp det du faktisk trenger og vil ha. Alt du trenger å gjøre er å utsette å spise den store fordømt deilige marshmallowen! Lett ikke sant? Nei, ikke så lenge du er et menneske. Men her er i hvert fall tre gode tips til å komme i gang:

  1. Forestill deg alle varer og ting som du ikke MÅ HA  er store luftige marshmallows. Dette er bare for å minne deg på denne teorien.
  2. Slutt så å oppsøke disse marshmallowene. Ikke se i en reklameavis eller oppsøk et kjøpesenter om det ikke er noe du skal ha eller trenger. De marshmallowene du ikke vet om, de kan heller ikke spises.
  3. Har du en økning i inntekten? Vent med å øke forbruket. Det er alltid enkelt å øke forbruket, det er sjelden enkelt å gå andre veien. Men gjør du det, så vil du få mange flere marshmallows senere.

Boken «Dont eat the marshmallow… yet» anbefales for deg som vil leve etter marshmallowprinsippet:

Boken «The millionaire next door» avslører hvordan den vanlige millionæren allrede lever etter marshmallowprinsippet:

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Stanford_marshmallow_experiment

http://en.wikipedia.org/wiki/Deferred_gratification

(Dette innlegget har tidligere vært publisert på Nordnetbloggen)


  • http://www.formuebygging.com Formuebygging

    Jeg skulle få en slik «ikke reklame takk lapp» på posten men, de hadde ingen på lager. Ergo vi får reklame i postkassen enda. Reklame fra for eksempel Elkjøp, lefdal, Expert. Plasser som kanskje kunnet friste meg.

    Blar kjapt gjennom bladene og tenker. Hmm… jeg har faktisk råd til alt dette. En 46″ flat TV til 3 990kr? Det er vel kjempebillig!? Ja det er sikkert det, hvis man ikke bryr seg om bildekvalitet!

    Og så har vi disse bærbare datamaskinene til 2990. Lavt ytende hardware koblet sammen med forhåndsinstallert reklameprogramvare gjør at de kan sette en lav pris. Er det billig? Ja, er det bra? Nei!

    Reklameblader har flust av slike «billige» produkter.

    Når JEG kjøper noe skal det helst holde lenge og være av bra kvalitet. Dette gjelder mesteparten av materielle ting. Selv om gadgets er et interesse kjøpes det ikke 7 mobiltelefoner på et år. Tar heller en dyrere telefon og beholder den en stund lenger.

    Jeg liker marshmallows og kunne godt ventet et kvarter på en til. Eller gå ut av rommet og finne på noe annet. 😉

  • http://malbevisst.no Henrik

    Hehe. Kjenner til «problemet», bortsett fra at det ikke gjelder meg. Etter å ha bodd 4,5 år i kollektiv hvor vi ikke mottok reklame ble jeg nesten litt forskrekket av å se hvor stor bunke med reklame som dumper ned i postkassen hjemme hver eneste bidige dag :/ Jeg vet egentlig ikke hva som er verst at de ønsker å fortsette å motta all denne reklamen, eller alle de ressursene som brukes for å lage reklameavisene og distrubuere dem kun for at de skal bli tittet på i noen sekunder (hvis de er så heldig) for så å bli kastet. Trodde internett ville redusere mengden postreklame etterhvert, men jeg synes den bunken bare blir større og større.

    Er det forresten en ting jeg har lært om tilbud etterhvert så er det at det aldri haster med å kjøpe dem, selv ikke når det står «Løp og kjøp». Det blir alltid billigere igjen senere. Hvor mange har lyst å kjøpe en tv som har gått opp 3000 kr fra tilbudsprisen?

    Hehe, å gå ut av rommet og finne på noe annet kan jo også være en løsning 😉

  • http://malbevisst.no Henrik

    Er forresten grenseløst irriterende at kommentarfeltet her ikke vil tillate meg litt mellomrom :/

    • http://malbevisst.no Henrik

      Løst 🙂

  • http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Vidde

    Interresant vri på den gode, gamle «delayed gratification»-utfordringen. 🙂 Denne utfordringen har bare blitt større og større de siste årene. Vi har «instant» kaffe, hurtigmat, døgnåpne convenient stores osv., og tilgang på kreditt og hurtiglån gjør at vi kan kjøpe oss ting før vi har pengene på konto.

    Krever ganske mye selvdisiplin å lykkes i dagens samfunn. 😉

    • http://malbevisst.no Henrik

      Ja, slik samfunnet er nå skal jo en helst ha alt NÅ eller helst enda tidligere, og da hjelper det nok lite at alt også er lagt til rette for dette.

      Selvdisiplin og bevissthet 🙂

  • Pingback: Kjøpesenteret – Inn i luksusdyrets habitat | Soon to be a Billionaire()

Blogglistenhits Blopp.no