3 Comments

Så var det denne marshmallowen igjen da…

Det originale marshmallow-eksperimentet som ble utført ved Standford University i 1972 har blitt etterfulgt av mange lignende eksperimenter som har gitt mer eller mindre de samme facinerende resultatene som viser hvordan impulskontroll henger sammen med suksess. Et marshmallow-eksperiment som nylig ble gjennomført hadde en liten vri som gav noen interessante resulateter. 

Les ogsp: Hemmeligheten bak viljestyrken din

Hvis marshmallow-eksperimentet er nytt for deg så anbefaler jeg deg å lese gjennom enten innlegget «Store deilige marshmallows og din økonomi» og/eller se videoen nederst i dette innlegget. 

Jeg har lenge vært facinert over dette usedvanlig enkle eksperimentet hvor impulskontrollen og selvdisiplinen til barn blir satt på en stor test. Kort fortalt handler det om at et barn blir plassert alene på et rom med en stor og fristende marshmallow foran seg med beskjeden om at hvis de greier å vente i 15 minutter, så skal de få én til. Det som er facinerende med dette eksperimentet er oppfølgingsundersøkelsen utført ca 14 år senere som viste at de som greide å vente hadde gjort det betydelig bedre på de fleste områder i livet. Det mest rasjonelle valget er altså å vente.

Store deilige marshmallows og din økonomi

Hva i alle dager har marshmallows med din personlig økonomi å gjøre? Og hvordan kan dette hvite luftige godteriet hjelpe deg i å få en romsligere lommebok?

Året er 1972 og Professor Walter Mischel ved Stanford University leder et forskningsstudie som involverer rundt 600 barn i alderen 4-6 år og et enda større antall marshmallows…Les mer

I det nye eksperimentet utført av et team av forskere ved University of Rochester utfører de samme eksperimentet, men med en liten vri. Før barna blir utsatt for marshmallow-testen blir de forsøkt manipulert. Dette skjer ved at barna blir delt inn i to grupper, hvor begge gruppene i forkant av testen fikk mulighet til å gjennomføre en kreativ oppgave enten ved å bruke noen få og brukte fargestifter, eller med et stort og flott sett av tusjer og farger hvis de var villige til å vente litt. I den ene gruppen fikk de det flottet settet etter litt ventetid, mens i den andre gruppen kom de tilbake tomhendte. Dette ble gjort for å se hvordan forventninger og pålitelighet barnet hadde ville påvirke resulatet av marshmallow-eksperimentet.

Denne manipuleringen i forkant av testen hadde en formidabel effekt på resultatet. Mens den gjennomsnittlige ventetiden før marshallowen ble slukt i en rekke andre marshmallow-tester var på 6 minutter. Så ble den slukt etter kun 3 minutter for de som hadde blitt skuffet i forkant, mens den var hele 12 minutter for de som hadde fått en positiv erfaring med venting i forkant.

Så hvorfor er dette resultatet så interessant (ihvertfall i mine øyne?), jo fordi de fleste andre marshmallowforsøkene har fokusert på selvkontroll og impulsivitet som noe medfødt, og at denne testen ble litt som en måling på disse medføste egenskapene og hvordan disse egenskapene sørget for suksess senere i livet. Dette eksperimentet derimot viser at miljø, omgivelser og evne til å ta rasjonelle beslutninger basert på disse er det som faktisk er avgjørende. De som slukte marshmallowen etter 3 minutter etter å ha blitt skuffet, gjorde dette som en rasjonell beslutning basert på erfaring.

Eller med andre ord, dette eksperimentet viser det vi målbevisste mennesker egentlig alltid har visst, nemlig at vi ikke er bundet av vår genetiske arv i å gjøre rasjonelle beslutninger for fremtiden vår. Du kan vente med å spise marshmallowen, du kan gjøre suksess, ikke fordi du har medfødte egenskaper til dette, men fordi du er et rasjonelt menneske! 

Kilder: Forskning.no, ScienceDirect


  • http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Vidde

    Jeg har stor tro på at man skaper sin egen framtid, ihvertfall så lenge man bor i et relativt fritt land som Norge, der enkeltindiviet har så mange muligheter. Man har selvsagt ikke kontroll på alt som vil komme til å skje med en selv i framtiden, men hvordan man takler de hendelsene som måtte komme er mye opp til en selv.

    Hva som er rasjonelt og ikke er for øvrig ikke helt enkelt å bli enig om. Spør man en ingeniør og en kunstner om hva som er rasjonell oppførsel, får man sannsynligvis to helt ulike svar. 😉

  • http://achanging.wordpress.com Asle Gundersby

    Vi er kanskje rasjonelle mennesker, men i svært liten grad. Svensk forskning antyder at vi er bevisst våre handlinger 1% av tiden. Foruten denne ene prosenten går vi altså på autopilot; det være seg rasjonelle vurderinger, tanker, følelsesmessige utblåsninger, marshmellows-dig-in-egenskaper eller tålmodighet-til-å-vente-evne. Alt er programmert. Utgangspunktet er genomene, men de kodes gjennom hele livet av de tilfeldigheter vi støter på, de valg vi gjør og de valg vi blir påført av andre – i fra barnsben av fra våre foreldre og besteforeldre, onkler og tanter, så gjennom barnehage og skole, lærere og kamerater. Og selvfølgelig media.
    (Det siste er egentlig ganske skremmende. VG er landets største avis. Dagbladet har vært i toppen tidligere. Begge presenterer skandalespekulative oppslag som spiller på våre menneskelige nedrige sider. De programmerer oss med elendighet og enkle livsoppskrifter!)

    Dagens – egentlig alle dagers ) tankekors bør være: hvilke automatiske programmer kjører du nå? Og nå?

    Og nå?

    … 🙂

    • http://malbevisst.no Henrik

      Takk for godt innspill Asle. At vi i høyeste grad er programmert i vår hverdag er jeg fullt klar over. Men vi har kanskje litt forskjellige tanker om hva vi legger i det å være rasjonell. Utifra defisjonen av rasjonell så ser jeg på rasjonalitet som det å handle fornuftig og formålstjenlig, enten dette er programmert eller ei, bevisst eller ubevisst. I dette eksperimentet handlet barna rasjonelt utifra tidligere erfaringer. De handlet rasjonelt i den forstand at de handlet fornuftig og formålstjenlig utifra tidligere erfaring, selvom dette skulle være en ubevisst handling fra deres side.

      Når det er sagt, så er jeg fullt enig i at det at vi går på autopilot stort sett hele tiden burde være et tankekors. At vi går på autopilot er nok en av de beste egenskapene menneskene har, men også en av de verste. Det er definitivt en egenskap som tillater oss å fokusere vanvittig mye kapasitet på det som krever tankekraft, fokus og bevissthet, mens andre aktiviteter kan overlates til autopiloten. Men det blir også en av våre verste egenskaper når det som er programmert inn i autopiloten ikke fører oss dit vi ønsker.

      Edit: Jeg ser nå at du la rasjonelle vurderinger under de 99 % også, så da er vi jo enige, bortsett fra at jeg mener vi er i stor grad rasjonell ut i fra den enorme samlingen av tilfeldige erfaringer vi har. Faren er at autopiloten vil prøve å finne mønstre i disse erfaringene, mønstre som ikke alltid vil stemme med virkeligheten. Dermed blir rasjonaliteten basert på erfaringer, urasjonelt sett i en større sammenheng eller med andre øyne fra noen utenfra. Rasjonalitet blir dermed en subjektiv vurdering av hva du anser som rasjonelt i forhold til hva vedkommende anser som rasjonelt.

Blogglistenhits Blopp.no