2 Comments

Jagerflydrømmen del 1: Drømmen blir født og målet blir satt

thumb

Hvert år forsøker over tusen unge menn og kvinner seg på den ultimate guttedrømmen - å bli jagerflypilot, men nåløyet er trangt og kun et fåtall av disse ender opp bak spakene på et jagerfly. Denne artikkelserien er skrevet av Torje som er en av de som i år jaget etter guttedrømmen om å bli jagerflypilot. 

Målet mitt med denne artikkelserien er å motivere og inspirere deg til å utnytte ditt fulle potensiale og å nå dine egne mål, store og små. Jeg havner vel under kategorien «Generation Me». Uheldigvis har den debatten fått et negativt preg og drept mye ambisjon, har jeg inntrykk av. Ambisjon, et brennende ønske, er bra. Det er drivkraften bak ethvert fremskritt, både personlig og for samfunnet.

Refleksjonene mine er inspirert av egne opplevelser både fra jakten på å bli jagerflyger, men også fra livet generelt og fra bøker jeg har lest. Jeg vil på det sterkeste anbefale Napoleon Hill sin «Think and Grow Rich», boken er et resultat av 25 års observering og intervjuer av verdens mest suksessfulle mennesker. Hvorfor lykkes noen i å nå målene sine, mens andre ikke gjør det? Jeg har stilt meg det samme spørsmålet om og om igjen, helt siden jeg bestemte meg for å bli jagerflyger, og spesielt akkurat nå. Jeg vil også anbefale diverse verker av Brian Tracy, han formidler mye av de samme prinsippene som Napoleon Hill gjør i sin bok.
 

"Sow a thought and you reap an action; 
sow an act and you reap a habit; 
sow a habit and you reap a character; 
sow a character and you reap a destiny." 
-Ralph Waldo Emerson
 

Jagerflydrømmen blir født

En gang på nittitallet:
 To jagerfly dundrer forbi barnehagen, brekker av og går vertikalt, inn i de grå skyene, og ut i sola et sted langt over meg.
En drøm blir født.

 

"Life is not measured by the numbers of breaths you take, 
but by each moment that takes your breath away."

 

Jeg har alltid vært fascinert over hvordan tunge fly kan holde seg i lufta, mens jeg faller som en stein om jeg prøver selv. At store båter flyter var aldri noe mysterium, det fikk jeg bekreftet med lekene i badekaret eller skålene i vasken. I barnehagen lot jeg meg fascinere hver gang et fly fløy forbi over meg. På dager med lavt skydekke kunne jeg bare høre dem og undret meg over hvordan de klarte å ta seg fram inni skyene. Det var først i 7. klasse på barneskolen at interessen virkelig tok av. Vi hadde en lærer som ofte endte timene sine med fantasifulle digresjoner av forskjellige slag, alt fra guttestreker og fugler til jagerfly og verdensrommet. Jeg husker han snakket om Airbus' nye A380 og jagerfly som fløy så fort at ruter knuste. Timene hans var kjempespennende, jeg fikk lyst å lære mer.

 

"Imagination is more important than knowledge. Knowledge is limited. Imagination encircels the world."
- Albert Einstein

 

Det er flere ting ved flygning som appellerte til meg som guttunge. Utsikten over landskap og skyformasjoner, å få se sola hver dag, akselerasjonen ved takeoff, lyden fra motorene ved takeoff, når det kiler i magen pga manøvrering eller turbulens, alle knappene og lysene i cockpiten, løvemat og mye mer. Etter hvert ble også mestringsfølelsen en fantastisk del av flygning. I niende klasse hadde jeg bestemt meg, jeg skulle bli jagerflypilot. Jeg skulle jage drømmen!

 

"More powerfull than the will to win is the courage to begin"
- Unknown

 

Jeg begynte å fundere over hva som skal til for å bli jagerflyger. Gode karakterer trodde jeg var viktig, så jeg sluttet på fotball og begynte med egentrening for å få tid til lekser (vi trente fotball 6 ganger i uken). Jeg bladde opp fysiske opptakskrav til forsvaret og trente målrettet. Motivasjon var aldri et problem: "Hvis jeg ikke trener nå, vil jeg virkelig bli jagerflyger da?" Det samme gjaldt hjemmeleksene også: "Hvis jeg ikke klarer dette regnestykket, hvordan skal jeg da klare å bli jagerflyger?". Jeg begynte å forestille meg hva en jagerflyger ville ha gjort, uten egentlig å ha peiling.

Ved å kartlegge hvilke evner og kunnskaper jeg trengte for å nå mitt overordnede mål skapte jeg klarhet. Jeg visste akkurat hva jeg ville. Det var ikke vanskelig å lage mindre delmål, de spratt opp helt av seg selv. På samme måte som du begynner å legge merke til biler du kunne tenke deg å eie når du først har bestemt deg for å kjøpe bil, eller legger merke til bærevesker så fort du har bestemt deg for å skaffe deg en. En legger merke til det vi legger i underbevisstheten. For hvert delmål jeg oppnådde opplevde jeg mer mening og mer lykke.

"Hva om målene jeg setter meg egentlig ikke bringer meg spesielt nærmere mitt overordnede mål, fordi det rett å slett er vanskelig å skape klarhet rundt hva delmålene mine burde være?" Bra spørsmål. Jeg trodde for eksempel at jeg hadde klarhet da jeg satt meg mål om å få 6 i alle fag. Det eneste som krevdes for å søke på opptaket var studiekompetanse, men mange bekker små gjør en stor å. Det skader ikke med et godt vitnemål, lite fravær og gode karakterer på intervjuet?

Høsten 2010 sendte jeg inn min søknad til luftforsvarets flygeskole. Jeg har hørt flere søkertall, noen sa det var 1000 som søkte, andre sa det var 1600. Jeg vet ikke, jeg vet bare at det var ekstra mange søkere siden «Jagerpilotene» på Viasat4 hadde gått på TV den høsten. Nå var det bare å vente i spenning.


Anbefalt bok om emnet

 

Trailer fra "Jagerpilotene" på Viasat4 (Episodene er tilgjengelig på Viasat4play)


  • Henrik

    Så hvordan gikk det Henrik?

Blogglistenhits Blopp.no