Tid og organisering

Begynne å studere til høsten? Her er 7 tips som kan gi deg en pangstart på studiene

Foto: © Odua | Dreamstime.com

Skal du begynne å studere til høsten? Få en pangstart på studiene med disse tipsene! Etabler de gode studievanene helt fra start!

Les også: De 9 beste studietipsene ifølge forskning

Å begynne å studere kan være både spennende og til tider noe overveldende med mye nytt å sette seg inn i. Hvis du bare følger strømmen vil du fort kunne havne utpå med dårlige studievaner og stadig henge etter. 

Bruk heller litt ekstra tid og fokus i starten på å reflektere litt hvordan du ønsker å tilbringe din studietid, hva du ønsker å få ut av det og hva som må til for at du skal få den beste studietiden, både faglig og sosialt.

Det er tross alt MYE enklere å etablere de gode studievanene helt i starten, enn å prøve å vri om på dårligere inngrodde uvaner halvveis ut i studiet. Her er 7 tips til hvordan du kan sørge for en pangstart og en god studietid. 


Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:

[caption id="attachment_7435" align="alignnone" width="650"] Anbefalt bok for deg som gjøre det bedre på eksamen[/caption]

1. Etabler gode studievaner helt fra start

Å gå fra videregående skole til å begynne å studere er et stort skifte. Du tar et stort steg inn i din egen selvstendighet, særlig om du også flytter ut for første gang. Dette er den perfekte tiden å etablere nye vaner helt fra start som kan gi deg mest mulig ut av studietiden. Når gamle mønstre blir brutt, blir nye skapt. Vær derfor bevisst på hvilke studievaner (og andre vaner) du skaper helt fra start. Jo lenger du venter med å etablere gode studievaner, jo vanskeligere blir det å snu skuten på rett kjøl igjen senere. Ingen grunn til å vente, kom i gang nå!

Les også: Hvordan vende mange små vaner samtidig

2. Finn studieteknikken som fungerer best for deg

Ditt første møte med pensumet på studiet kan fort bli overveldende, så la meg si det med en gang. Det er IKKE forventet at du skal rekke å pugge eller i det hele tatt lese alt. Ved høyere studier er kunsten å trekke ut det mest essensielle og finne de mest effektive studieteknikkene som fungerer for deg. Her gjelder det å prøve ut ulike studieteknikker og studievaner for å finne den framgangsmåten som lar deg lære mest mulig effektivt.

3. Snu semesteret på hodet?

Det er mye spennende og moro som skjer i begynnelsen av studietiden, men det er også lett for å la dette gå utover studiestarten og utsette pensumet fram i tid. Helt til du i slutten av semesteret møter deg selv i døren og innser hvor mye pensum du egentlig har og hvor lite tid du har igjen. Gjør deg selv en stor tjeneste og snu semesteret på hodet. Gå rett i gang med studiene og ligg i forkant hele veien gjennom semesteret. Det krever ikke mer innsats, kanskje tvert imot. Ved å ligge litt i forkant, framfor i bakkant, så vil du oppleve å få mye mer ut av forelesninger, øvinger, prosjekter og pensumet generelt.

Les også: Hva om du snudde semesteret på hodet

4. Lær deg memoteknikker

Apropos punkt 2 om å finne studieteknikken som passer deg. Memoteknikker er absolutt en studieteknikk som kan være verdt å prøve ut (Litt avhengig av hvilke type pensum såklart). Memoteknikker er metoder hvor du utnytter hvordan hukommelsen din fungerer best. Denne teknikken gjorde en stor forskjell for meg i min studietid.

Bli mer produktiv med denne overraskende måten

Å prøve hardt å bli mer produktiv kan resultere i at du blir mindre produktiv, ifølge Chris Bailey. Istedet bør du se på produktivitet som et resultat av tid, energi og oppmerksomhet

Med sin noe uvanlige lidenskap, Produktivitet, ville Chris Bailey finne ut hvordan han kunne bli mer produktiv. Gjennom ulike perioder eksperimenterte han med noen av de vanligste rådene for å bli mer produktiv. Han hadde perioder hvor han:

Resultatet overrasket Chris, det som gjorde han mest produktiv var ikke å jobbe mer, ha kortere tidsfrister eller stå tidlig opp hver morgen, men heller å meditere mer. 

47 % of your internet time is procrastination…

Hvordan bli mer produktiv?

I perioden hvor Chris mediterte følte han seg riktignok mindre produktiv, men det viste seg at han fikk gjort mer den tiden han jobbet. Tiden brukt til å meditere ble vel tjent tilbake gjennom mer tilsiktet fokus, energi og tilstedeværelse i oppgavene som ble gjort. 

Les også: Hvordan meditere

Chris lærte gjennom dette prosjektet at produktivitet ikke handler om hvor travel eller effektiv vi her, men hva og hvor mye vi oppnår i den tiden vi har og at vi oppnår det vi faktisk har til hensikt å oppnå.

Basert på det han lærte satte han opp 5 punkt for hvordan du kan bli mer produktiv:

  1. Rule of 3 – Ved starten på dagen spoler du framt til slutten av dagen i hodet og spør deg selv «Når dagen er overhvilke 3 hovedmål ønsker jeg å ha oppnådd?»
  2. En ting om gangen –  Gjør én ting om gangen. Jo færre ting du gjør samtidig, jo mer produktiv blir du og du kommer lettere inn i den meget produktive flytsonen.
  3. Energi – Produktivitet krever energi. Ha sunne vaner for søvn, trening og kosthold som gir deg den energien du trenger for å holde deg produktiv gjennom dagen. Tiden du bruker på å skaffe mer energi er mer verdt enn tiden du får ved å prioritere det bort.
  4. Koble deg fra internettet – 47 % av tiden du bruker på internett er prokrastinering (Kanskje det er det du gjør, akkurat nå?.
  5. La tankene vandre – Når du lar hjernen få vandre fritt vil den gjøre nye koblinger og finne på nye gode idéer.

 

Kunsten å ta livet av et prosjekt for å gi ekstra liv i et annet

Det er ikke enkelt, men noen ganger veldig nødvendig å drepe prosjekter. Når du har for mange baller i luften vil valget kunne handle om å ikke lykkes med noen, eller å faktisk lykkes med noen få.

Er du en av dem som stadig for nye og spennende ideer og går straks i gang med stadig nye prosjekter? Du er ikke alene, det er så enkelt å starte et nytt prosjekt når ideen er ny og fersk og iveren er på sitt høyeste.

Men så skjer det som kanskje skjer litt for ofte. Prosjektet får for lite oppmerksomhet. Du har for mange andre prosjekter på gang og selv om du har troen på dette prosjektet også så får det bare akkurat nok næring til å overleve, såvidt..

Det ligger der bak i bakhodet og gnager, på alt du burde ha gjort for å drive det framover, alt du egentlig har lyst til å gjøre i prosjektet. Det er jo tross alt en grunn til at du startet i utgangspunktet.

Hvorfor drepe et prosjekt du liker?

Så hvorfor i alle dager så skal du drepe et prosjekt du tross alt startet med stor iver, som du liker og mener har et stort potensiale?

Lets face it, å ha for mange gode ideer og prosjekter er et luksusproblem, men det er likefullt et problem. Det er et problem i den forstand at du mister en av de viktigste aspektene for å lykkes, nemlig fokus og et godt stykke arbeid over tid.

Ved å stadig skifte fokuset mellom mange ulike prosjekter vil hvert av prosjektene lide av underernæring av din oppmerksomhet. De får ikke nok næring til å vokse og det går tregt på alle bauger og kanter. Istedet for å gi livsgnisten til et fantastiske prosjekt, gir du bare en liten gnist som akkurat holder livet i mange gode og middelmådige prosjekter.

Hva om du snudde semesteret på hodet?

Hva om du snudde semesteret på hodet og tok «eksamenstiden» i starten istedet? Hva om du gjennomgikk hele pensumet de første ukene og repeterte alt gjennom semesteret. Hvordan ville du gjort det når den virkelige eksamenstiden inntraff på slutten av semesteret?

Les også: De 9 beste studietipsene ifølge forskning

Dette er spørsmål jeg har lurt på i etterkant av min studietid. Av en aller annen grunn ble jeg til en superstudent med en gang eksamenstiden traff meg. Plutselig kunne jeg lære meg nesten hele pensumet i løpet av noen korte uker.

Jeg kan ikke la være å tenke i ettertid hvor mye bedre jeg hadde gjort det om klarte å gå inn i denne superheltmodusen tidlig i semesteret og heller brukt resten av semesteret til å repetere og fordype meg i de ulike temaene.

Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:

Hvordan semesteret gikk for seg i min studietid

Før vi går inn på tankeeksperimentet ved å snu semesteret på hodet, la meg ta en rask oppsummering av hvordan semestrene faktisk gikk for seg i min studietid og hvorfor jeg endte opp å måtte være superhelt i eksamenstiden. 

Som de fleste andre studenter var det tungt å løsrive seg fra en lang sommer uten å tenke fag til å komme tilbake til studiebyen og skulle begynne å konsentrere seg igjen. Det er heller ikke til å legge under en stol at det også skjer mye sosialt den første tiden. Siden semesteret akkurat har startet er det en rolig periode hvor leveringsfristene ikke har startet enda. Lenge til enda, innsatsen blir deretter. «Jeg jobber tross alt best under press, kan vente litt til».

Men tiden flyr, ukene har gått og plutselig kommer innleveringsfristene mot meg på rekke og rad. Plutselig er hendene og hodet fullt for å rekke alle disse fristene, ingen tid til å lese pensum.

Sånn går det videre gjennom semesteret, med den ene fristen etter den andre. Helt til plutselig eksamenstiden inntreffer og jeg med sjokk og vantro innser at jeg ikke har gått gått ordentlig gjennom pensum. På med brillene og brett opp ermene, her kommer superstudenten! Med et under klarer jeg å lære meg det meste av pensum i løpet av bare noen uker. 

vanligsemester

 

Hva om jeg snudde semesteret på hodet?

Så hva om jeg heller tok på brillene og brettet opp ermene helt i starten av semesteret? Hva om jeg startet helt semesteret som superstudent?

Hva om jeg istedet for å sove lenge og somle bort de første «slappe» ukene av semesteret og tok meg en real liksom eksamenstid? Hva om jeg klarte å gå gjennom hele pensumet i løpet av de første ukene av semesteret og kanskje til og med få gjort noen eksamens-sett og dermed ha et klart bilde av hva som forventes av meg ved slutten av semesteret?

Hvordan endre mange små vaner samtidig

Istedet for å prøve å etablere mange seperate vaner samtidig – Fokuser heller på å danne en serie av bittesmå vaner basert på én enkelt trigger.

Les også: Den fantastiske effekten av bittesmå vaner over tid

Det er vanskelig å snu en inngrodd uvane du har hatt over lang tid. Enda vanskeligere er det å snu flere uvaner samtidig. Med mindre du gjør dem om til en liten serie av handlinger som gir momentum til hverandre.

Ofte er det snakk om ubevisste handlinger, som krever at en overstyrer med bevisste handlinger i de riktige øyeblikkene (Ved en trigger). Det er dette behovet for kontinuerlig bevissthet rundt handlingene som gjør det vanskelig å endre vaner, og særlig da flere vaner over tid. Det skal bare noen få ubevisste øyeblikk i løpet av dagen for å «gå på en smell» og kanskje til og med gi opp.

Før vi går videre, la meg ta en kort repitasjon av hva en vane faktisk er fra et tidligere innlegg om hvordan endre vaner:

VanemønsterVeldig kort forklart består en vane av en trigger, en rutine og en belønning. Driveren for rutinen er en lyst eller trang du har. Triggeren, som ofte er et lite symbol som kanskje bare underbevisstheten din fanger opp (f. eks synet av en røykpakke eller et spesielt tidspunkt på dagen). Når triggeren er utløst vil du kjenne lysten i form av et sug som driver deg til å gjøre rutinen (Røyke?) som gir belønning som dekker lysten.

Den lille forskjellen som gjør det lettere å endre flere vaner samtidig

Så hvordan endre flere vaner samtidig? For meg har det vært en liten forskjell som har gjort det hele veldig mye enklere, nemlig å fokusere på kun én trigger om gangen og la dem etterfølge av en liten serie av nye ønskede vaner.

Istedet for å fokusere på alle de ulike triggerene som potensielt kan trigge noen av de mange vanene jeg ikke ønsker, så fokuserte jeg heller på én trigger. Nemlig morgentriggeren min.

Min morgentrigger var rett og slett vekkerklokken. Idet jeg slo av vekkerklokken på mobilen jeg rett videre til å sjekke alt mulig tull. (Se video: Slutt å sjekk mobilen som det første om morgenen). Noe som raskt førte til stadig nye distraksjoner og søken etter distraksjoner på mobilen, at jeg sløste bort tiden om morgenen og generelt følte at jeg fikk en dårlig start på dagen.

Ved å fokusere på triggeren (I dette tilfellet vekkerklokken min) og hva jeg egentlig ønsket av morgenvaner, kom jeg fram til å lage en liten serie av gode vaner som skulle trigges av vekkerklokken og gi meg en pangstart på dagen.

Dermed laget jeg en gruppe med bittesmå vaner jeg heller skulle gjøre når klokken ringte:

  • Den første var rett og slett bare å ta meg et glass vann. Så innmari enkelt!
  • Når jeg først hadde tatt et glass vann var det enkelt å være bevisst på å gå videre til neste nye vane: Å slå på distraksjonsfri modus på mobil og PC. Fortsatt veldig enkelt, bare noen tastetrykk.
  • Med dette unnagjort var det lett som en plett å gå videre til å gjøre en liten morgeøkt på 5-10 minutter. Det føles godt!
  • Etterfulgt av en liten skriveøkt på rundt 30 min. Nå går alt på skinner, og en god start på dagen er unnagjort!

Poenget her er, når du har en trigger og bytter ut første handling etter triggeren med en veldig enkelt ny handling. Så er det veldig enkelt å tilføre påfølgende handlinger og utnytte momentumet og motivasjonen av å ha klart forrige vane. Det blir nesten litt som at det er veldig enkelt å gå i gang med å trene etter at du har pakket sekken og kommet deg til treningssenteret.

Hvor mye tid sløser du på Internett og TV?

Tenk om du fikk 2 år fri fra jobben de neste 10 årene, hva ville du gjort med denne tiden? Jobbet mot dine drømmer og mål eller brukt den til tankeløs nettsurfing?

Les også: Vil hjernen kjede seg ihjel uten nye impulser?

I ett av de første innleggene på Målbevisst, tok jeg opp hvordan få tid til alt du ikke har tid til, ved å kutte ut bare noen av de mange timene som sløses bort på internett og TV og heller bruke denne tiden på å jobbe mot et av dine mål.

Det er tydelig at budskapet ikke har nådd ut til det norske folk. For nå, 7 år etter det første innlegget har det kommet ut en ny undersøkelse for tidsbruk på ulike medier som viser følgende tall:

  • Vi ser i snitt 1 time TV hver dag
  • Vi surfer i snitt 2,5 time hver dag
  • Vi bruker nesten 1 time på nettaviser hver dag
  • Aldersgruppen 16-24 år er i snitt 4 t og 16 min på internett

Fire timer på internett, hver eneste dag! Og vi lurer på hvorfor vi ikke får tid til å jobbe for å oppnå drømmer og mål. Hvorfor ikke får tid til å ta de nødvendige stegene, gjøre den jobben det innebærer? Det er fordi vi har øynene klistret ned til en skjerm dagen lang, hvor vi blar ned i bunnløs feed av unødvendig informasjon.

Bare tenk om denne tankeløse surfingen hadde blitt byttet ut med produktiv tid. Bare tenk hvor mye du kunne oppnådd ved å bruke denne tiden på noe som faktisk gjør en forskjell i livet.

Bare tenk om du tok én eneste av disse timene og gjorde noe produktivt, dette ville i løpet av de neste 10 årene tilsvare produktiv tid:

  • 3650 timer
  • 487 arbeidsdager á 7,5 t
  • 97 arbeidsuker (37,5 t)
  • 24 arbeidsmåneder (20 dager)
  • 2 arbeidsår!

TO arbeidsår! Tenk deg det. Det tilsvarer om du skulle få fri fra jobben i 2 hele år for å jobbe KUN med dine egne prosjekter. To år med full jobbing mot dine drømmer og mål. Da snakker vi valuta for tiden! Men er du som gjennomsnittet så bruker du heller disse to arbeidsårene på å scrolle på mobilen og lete etter unyttig informasjon som ikke bidrar til noe annet enn støy.

Er du bevisst på hvordan du bruker tiden din? Sløser du mye tid bort på TV og internett som du egentlig kunne fått mye mer igjen for?


 

De beste tingene i livet er ikke ting – Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

Tar tingene over livet ditt? Ta tilbake kontrollen og få orden med boken «De beste tingene i livet er ikke ting» av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

Les også: En minimalist i en maksimalistisk verden

De beste tingene i livet er ikke ting

De beste tingene i livet er ikke ting. De viktigste er heller ikke ting. Ting skal være til nytte eller glede. Hvis ikke er det på tide å ta farvel

Hvor mye av de tingene du har, trenger du egentlig? Hvor mange ting har du hatt i mange år, uten å bruke dem? Hvor mye tid bruker du på å vedlikehold ting, på å rydde, rote, lete og lagre? Trener du alt du har? Er det kanskje på tide å rydde litt?

De siste årene har jeg (og samboeren) sakte, men sikkert ryddet ut av huset det vi egentlig ikke trenger. Overraskende nok er det faktisk ikke så mye vi trenger i hverdagen.

Effekten av dette er en mye bedre oversikt over det vi faktisk har. Mindre leting. Mindre tid på å rydde og vedlikeholde. Det har gitt penger i kassen fra salg på Finn og det gjør oss på hva vi faktisk kjøper inn i huset. Det har rett og slett senket seg en liten ro i hjemme, hvor vi er fornøyd med det vi har og har mer tid til andre viktigere ting, for som selve tittelen på boken sier «De beste tingene i livet er ikke ting».

De beste tingene i livet er ikke ting

Liv Loftesnes og Yngvar Andersen har vært gjennom den samme prosessen vi har, og det beste er at de har skrevet en bok om hvordan de gjorde det. «De beste tingene i livet er ikke ting» er en bok propfull av inspirasjon og gode råd til hvordan du kan ta tilbake kontrollen over tingene. Så du kan få mer tid til de tingene i livet som faktisk er viktig for deg.

Kunne du kvittet deg med halvparten av tingene? Det var det Liv Loftesnes og Yngva Andersen gjorde i storopprydningen. Tar du utfordringen?

Boken kan kjøpes hos Tanum.no

 

Effektiv e-post strategi for en tom innboks og produktiv hverdag

En tom innboks er verdens beste følelse og gjør det enkelt å behandle nye e-poster effektivt. Her er min e-post strategi for en mer produktiv hverdag

Les også: 15 hemmeligheter som gjør de suksessfulle ultraproduktive

Det kan hende det bare er meg, men jeg får litt fnatt når jeg ser andre som har over 1000 uleste meldinger i innboksen. Selv har jeg stort sett noen håndfulle (alle leste) e-poster liggende i innboksen og alle er stort sett flagget for oppfølging. Dette er måten jeg holder en tom innboks:

Tom innboks – Slik gjør jeg det:

1. Sjekker e-post noen få ganger

Jobben krever at jeg er tilgjengelig på e-post, men dette betyr ikke at jeg må være tilgjengelig kontinuerlig. Innboksen kan fort bli en distraksjon i hverdagen hvis hver e-post skal ta fokuset mitt fra det jeg egentlig gjør. Jeg prøver derfor å sjekke e-posten bare noen få ganger for dagen (Som i punkt 7 her). Dette kan være f. eks klokken 9-12-15.

2. Behandler e-posten umiddelbart

Når jeg sjekker e-post går jeg rett og slett på et lite raid hvor jeg optimalt sett kun trenger å se en e-post én gang (Som i punkt 13 her). E-posten behandles umiddelbart gjennom punktene 3-7. Erfaringsmessig går det mye mindre tid å ta slike raid med e-posten noen få ganger dagen, enn å ta e-post for e-post idet de kommer inn i innboksen. Målet med hvert raid er en tom innboks.

3. Sletter de e-poster uten mål og mening

Jeg får mye e-poster hvor jeg ikke skal gjøre eller svare noe og der hvor e-posten i seg selv ikke inneholder informasjon jeg trenger å beholde. Dette kan f. eks være korte enkle e-poster som gir meg informasjon som jeg kun trenger én gang. Info om et flyttet møte eller annen info med kort levetid. De slettes, umiddelbart etter jeg har lest.

4. Arkiverer informerende e-poster

E-poster som derimot inneholder informasjon jeg kan trenge i framtiden, men som jeg ikke skal gjøre noe med går rett inn i arkiv. Her er det lurt å bygge opp et godt strukturert e-postarkiv så du finner igjen det du trenger senere.

5. Kan det løses på under 5 minutter?

Noen e-poster krever ikke annet enn et lite svar, videresending eller at jeg fikser en liten ting. Hvis dette kan gjøres på noen få minutter så…

Logger av og tar tiden tilbake!

Tiden strekker ikke til! Det er så mye jeg ønsker å få gjort, men det er rett og slett bare ikke nok tid til alt. I hvert fall er det det jeg prøver å innbille meg for å dekke over den dårlige samvittigheten over all tiden jeg sløser bort på fis og fjas. For sannheten er – det er ikke mangel på tid som er problemet, det er hvordan jeg bruker den. Derfor logger jeg av.

Det er ikke tilfeldig og heller ikke første gang dette temaet dukker opp som det første innlegget etter en lang tørkeperiode her på bloggen. Stadig faller jeg inn i en felle, en innbilning, at jeg ikke får tid til å skrive innlegg her, sammen med alt det andre jeg ikke får tid til. Men sannheten er at det tar meg omtrent like lang tid å skrive dette innlegget som jeg bruker på youtube på én dag. Jeg bare velger youtube i stedet, tydeligvis.

Les også: Hvordan få tid til alt du ikke har tid til

Jeg gir bort oppmerksomheten min, helt gratis, hele tiden. Jeg gir den til de store selskapene som lever (godt) av å holde oppmerksomheten min lengst mulig. Youtube, Facebook, Snapchat, Twitter, Netflix, Google. De har alle tjent en formue på min og din oppmerksomhet (Se video under).

Når jeg gir bort oppmerksomheten min, så gir jeg også bort tiden og energien min. Oppmerksomhet, tid og energi som jeg heller kunne ha investert i noe som ville vært mer verdifullt for meg, som kunne tjent meg en formue, være seg formue i både opplevelser og penger.

Det er ikke holdbart å skylde på at jeg ikke har tid, hvis jeg allikevel på magisk vis har tid til alle disse mindre viktige tingene. Jeg har tid, jeg har masser av tid, like mye som alle andre, like mye som Richard Branson og Elon Musk.

Derfor har jeg logget av. Det er ikke et stort rigid prosjekt på noe vis, jeg bare logget av. Alt jeg i dag sjekker kontinuerlig på internett; facebook, snapchat, e-poster, aksjer, nettaviser, youtube – alt dette kan jeg sjekke 1-2 ganger i uken uten at verden går under. Så la meg gjøre nettopp det og ta tilbake tiden og oppmerksomheten min.

Les også (MRK): Justin skapte likerknappen, men har i dag slettet Facebook appen

Tim Ferris – Slik lurer du deg selv til å slutte å prokrastinere

Tim Ferris deler sine beste råd om hvordan du kan slutte å prokrastinere og komme i gang med det du skal og vil for å nå dine mål!

Les også: Når du har så mye viktig å gjøre at du gjør noe helt annet istedet

Av og til hoper det seg rett og slett litt hopp. Mange små oppgaver, blir til et stort overveldende fjell som må bestiges. Men istedet for å begynne å klatre er det mye mer behagelig å snu ryggen til hele fjellet og gjøre noe helt annet istedet.

Skroll til toppen