Kunsten å ta livet av et prosjekt for å gi ekstra liv i et annet

For mange baller i luften

Det er ikke enkelt, men noen ganger veldig nødvendig å drepe prosjekter. Når du har for mange baller i luften vil valget kunne handle om å ikke lykkes med noen, eller å faktisk lykkes med noen få.

Er du en av dem som stadig for nye og spennende ideer og går straks i gang med stadig nye prosjekter? Du er ikke alene, det er så enkelt å starte et nytt prosjekt når ideen er ny og fersk og iveren er på sitt høyeste.

Men så skjer det som kanskje skjer litt for ofte. Prosjektet får for lite oppmerksomhet. Du har for mange andre prosjekter på gang og selv om du har troen på dette prosjektet også så får det bare akkurat nok næring til å overleve, såvidt..

Det ligger der bak i bakhodet og gnager, på alt du burde ha gjort for å drive det framover, alt du egentlig har lyst til å gjøre i prosjektet. Det er jo tross alt en grunn til at du startet i utgangspunktet.

Hvorfor drepe et prosjekt du liker?

Så hvorfor i alle dager så skal du drepe et prosjekt du tross alt startet med stor iver, som du liker og mener har et stort potensiale?

Lets face it, å ha for mange gode ideer og prosjekter er et luksusproblem, men det er likefullt et problem. Det er et problem i den forstand at du mister en av de viktigste aspektene for å lykkes, nemlig fokus og et godt stykke arbeid over tid.

Ved å stadig skifte fokuset mellom mange ulike prosjekter vil hvert av prosjektene lide av underernæring av din oppmerksomhet. De får ikke nok næring til å vokse og det går tregt på alle bauger og kanter. Istedet for å gi livsgnisten til et fantastiske prosjekt, gir du bare en liten gnist som akkurat holder livet i mange gode og middelmådige prosjekter.

Continue reading →

Hva om du snudde semesteret på hodet?

Hva om du snudde semesteret på hodet og tok «eksamenstiden» i starten istedet? Hva om du gjennomgikk hele pensumet de første ukene og repeterte alt gjennom semesteret. Hvordan ville du gjort det når den virkelige eksamenstiden inntraff på slutten av semesteret?

Les også: De 9 beste studietipsene ifølge forskning

Dette er spørsmål jeg har lurt på i etterkant av min studietid. Av en aller annen grunn ble jeg til en superstudent med en gang eksamenstiden traff meg. Plutselig kunne jeg lære meg nesten hele pensumet i løpet av noen korte uker.

Jeg kan ikke la være å tenke i ettertid hvor mye bedre jeg hadde gjort det om klarte å gå inn i denne superheltmodusen tidlig i semesteret og heller brukt resten av semesteret til å repetere og fordype meg i de ulike temaene.

Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:

bedre eksamen

Hvordan semesteret gikk for seg i min studietid

Før vi går inn på tankeeksperimentet ved å snu semesteret på hodet, la meg ta en rask oppsummering av hvordan semestrene faktisk gikk for seg i min studietid og hvorfor jeg endte opp å måtte være superhelt i eksamenstiden. 

Som de fleste andre studenter var det tungt å løsrive seg fra en lang sommer uten å tenke fag til å komme tilbake til studiebyen og skulle begynne å konsentrere seg igjen. Det er heller ikke til å legge under en stol at det også skjer mye sosialt den første tiden. Siden semesteret akkurat har startet er det en rolig periode hvor leveringsfristene ikke har startet enda. Lenge til enda, innsatsen blir deretter. «Jeg jobber tross alt best under press, kan vente litt til».

Men tiden flyr, ukene har gått og plutselig kommer innleveringsfristene mot meg på rekke og rad. Plutselig er hendene og hodet fullt for å rekke alle disse fristene, ingen tid til å lese pensum.

Sånn går det videre gjennom semesteret, med den ene fristen etter den andre. Helt til plutselig eksamenstiden inntreffer og jeg med sjokk og vantro innser at jeg ikke har gått gått ordentlig gjennom pensum. På med brillene og brett opp ermene, her kommer superstudenten! Med et under klarer jeg å lære meg det meste av pensum i løpet av bare noen uker. 

vanligsemester

 

Hva om jeg snudde semesteret på hodet?

Så hva om jeg heller tok på brillene og brettet opp ermene helt i starten av semesteret? Hva om jeg startet helt semesteret som superstudent?

Hva om jeg istedet for å sove lenge og somle bort de første «slappe» ukene av semesteret og tok meg en real liksom eksamenstid? Hva om jeg klarte å gå gjennom hele pensumet i løpet av de første ukene av semesteret og kanskje til og med få gjort noen eksamens-sett og dermed ha et klart bilde av hva som forventes av meg ved slutten av semesteret?

Continue reading →

Å lære noe helt nytt blir enklere når du ser det som et puslespill

Å lære noe helt nytt kan virke overveldende før du er i gang. Men hvis du fokuser på én bit om gangen som i et puslespill, så blir det enklere og morsommere å lære.

Å se på læring som et puslespill gjør det både enklere og morsommere. Det handler ikke om å følge en stor overveldende læringsplan hvor du MÅ forstå det ene for å gå videre til det neste. Istedet handler det om naturlig læring ved å finne nye mønstre og koblinger mellom de små bitene, så vil det store bildet åpenbare seg etterhvert.

Fra skolen er vi vant med at vi må lære ting i en bestemt rekkefølge og hvis du ikke forstår det ene så vil du slite med å komme videre til det neste. Istedet har jeg med tiden fått øynene opp for hvordan man egentlig lærer best, nemlig ved å rett og slett bare lærer noe uten å følge en plan. Å lære på samme måte som jeg pusler et puslespill.

La nysgjerrigheten gripe tak i bit for bit. Se nye mønstre og nye koblinger. Øker forståelsen etterhvert som stdig mer av bildet kommer fram. Etterhvert blir det enklere og enklere å pusle neste bit.

1. En haug puslebiter – Den overveldende starten

Det ser overveldende ut! Haugen av pusblebiter du har foran deg. Hvor skal du begynne? Hvordan i alle dager skal du klare å pusle hele denne haugen uten å se hele bildet først? Akkurat som med å lære noe nytt, kan det være overveldende i starten, men det er bare en ting å gjøre. Gå i gang!

2. De første bitene – Bare start!

Bare hopp i det og begynn med noe, hva som helst egentlig. Ikke tenk på hele den store haugen. Du kan uansett bare pusle en bit om gangen. Ta for deg en bit om gangen og se etter mønstre. Plutselig ser du et mønster som du kjenner igjen fra noen andre brikker som ligger i haugen. Du plasserer dem ved siden av hverandre, men vet ikke hvordan de hører sammen eller hvilket bilde de skal danne, men det gjør heller ikke noe.

3. Rammen på puslespillet – En forståelse av omfanget

Slik fortsetter du å sammenligne brikkene, ser nye mønstre og nye koblinger. Plutselig finner du noen brikker som hører sammen. Kanskje begynner du å se konturen av rammen på bildet og dermed omfanget av puslespillet du prøver å løse. Du begynner å se konturen av hva du ikke ser av bildet.

4. Begynner å se bildet – Bygger forståelsen bit for bit

Etterhvert begynner deler av bildet å vise seg og du forstår stadig mer av hva du er i ferd med å pusle. Det blir stadig enklere å sortere bitene og sette dem sammen. Bit for bit blir bildet klarere for deg og jo mer av bildet du har på plass, jo lettere er det å pusle resten.

5. De enkle siste bitene – Mestring!

Jo flere biter du har puslet, jo mer av bildet ser du og jo lettere er det å pusle resten. Du mestrer puslespillet sakte, men sikkert. Plutselig var den overveldende haugen av usammenhengende puslebiter blitt til et helt bilde.


 

Continue reading →