8 Comments

3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

© Kristina Afanasyeva | Dreamstime.com

Foto: © Kristina Afanasyeva | Dreamstime

Regnestykket for din personlige økonomi er egentlig veldig enkelt, penger inn minus penger ut og det er ingen vits å gjøre det vanskeligere enn det egentlig er. Følger du disse tre sunne økonomiske prinsippene vil du over tid få en sunn, stabil og romslig økonomi.

Det er nesten litt underlig å studere hvordan ulike personer håndterer økonomien sin på så mange forskjellige måter og hvordan personer med det samme økonomiske utgangspunktet kan produsere så varierende resultater. Mens noen lever fra lønning til lønning og knapt får endene til å møtes, så vil andre personer med den samme lønningen kunne spare seg opp store buffere og ha en romslig økonomi. Hemmeligheten deres er ingen hemmelighet, de lever etter noen enkle økonomiske prinsipper som er allment kjent basert på sunn fornuft. For noen kommer dette helt naturlig, mens andre må jobbe litt mer for å få det til.

Uansett hvordan du vrir og vender på det så er personlig økonomi i utgangspunktet veldig enkelt. Det som imidlertid gjør det hele mer komplisert er vår egen personlighet, følelser og tilbøyelighet for å gjøre det som må til. For selv om personlig økonomi er enkelt, så er det å tilvenne seg nye sunne økonomiske vaner sannsynligvis like vanskelig som å vende andre vonde vaner. Det tar tid og krever viljestyrke, men det er absolutt mulig med riktig fokus og innstilling. Her følger tre sunne økonomiske prinsipper som vil kunne gjøre underverker for økonomien din.

«The safest way to double your money is to fold it over twice and put it in your pocket.» – Frank McKinney Hubbard

 

1. Lev under evne

Å leve under evne er selve grunnprinsippet i en sunn personlig økonomi. Den gode gamle «bruk bare penger du har»-regelen er fortsatt gyldig selvom det i disse dager ser ut til å være mer unntaket enn regelen for mange. Å bruke penger en ikke har er kun for dem som ønsker seg sine 15 minutter med berømmelse på luksusfellen på tv3. Det er rett og slett ikke en bærekraftig måte å håndtere sin egen økonomi. For de som ønsker seg en romslig og sunn økonomi handler det om å tilvenne seg en levestandard som er godt innenfor de økonomiske rammene en har.

En må ikke ha den misoppfatningen at det å leve under evne innebærer å kutte ned på livskvaliteten. Livskvaliteten er ikke korrelert med forbruket ditt. Det handler om å finne ut av hva som er nødvendig for at du skal være lykkelig og så prioritere dette istedet for det forbruket som ikke leder til annet enn øyeblikkelig tilfredsstillelse der og da, slankere lommebok og mer søppel. En som lever under evne er gjerne mer bevisst på sitt forbruk og hvordan få mest mulig verdi igjen for de kronene som går ut. Å leve under evne handler rett og slett om å prioritere det som gir livskvalitet igjen for pengene og nedprioritere resten. Bieffekten av å leve etter dette prinsippet er en betydelig romsligere økonomi som igjen byr på mer trygghet, frihet og muligheter. Er ikke dette en herlig bieffekt så vet ikke jeg.

I boken «The Millionaire Next Door«, som presenterer resultatet av en stor undersøkelse av millionærene i USA avsløres prinsippet om å leve under evne som en av de viktigste prinsippene som har gjort millionærene til millionærer. Umiddelbart vil du kanskje tenke, selvsagt kan de leve under evne, de har jo så mye penger! Men en av grunnene til at de har så mye er jo nettopp fordi de levde under evne helt fra start og fortsetter å gjøre det.

Lever du under din evne, så vil du også øke den!

2. Betal deg selv først

Du jobber hardt og står i hver dag. Du ofrer deg selv og tiden din fem dager i uken for å få lønningen din, så hva gjør du når du endelig får den? Jo, du betaler alle andre. Du deler ut pengene til alle og enhver. Frisøren, butikkkjedene, bensinstasjonen, reisebyråene, kioskene, kaféene, utestedene, alle vil ha kloen i dine hardt tjente penger. Er du som folk flest så gir du dem også velvillig bort og sitter kanskje igjen med noen kroner til deg selv i slutten av måneden. Alle andre sine kontoer har blitt fylt opp bortsett fra din! Du jobber altså hardt for å fylle opp andre sine kontoer, hvorfor gjør du det?

Å betale seg selv først er det stikk motsatte av beskrivelsen over. Istedet for å se om det er noe igjen til sparing i slutten av måneden, så betaler du deg selv først. Du sparer i begynnelsen av måneden og lar resten være igjen til å leve for. Problemet med å gjøre det motsatt er at forbruket har en tendens til å tilpasse seg det du har til rådighet. Det er du som har jobbet så hardt og ofret så mye for disse pengene, da bør du også være første i rekken til å få betalt for det, ikke kiosken eller klesbutikken.

Å betale seg selv først er egentlig mer et verktøy til å leve etter prinsippet under punkt 1. Hvis du betaler deg selv først med en gang du mottar lønningen (helst da med automatisk trekk til f. eks sparekonto), så vil du automatisk leve under evne ved å leve på resten, og det uten å måtte kjempe mot dine lyster og innbilte behov.

Hvem fortjener pengene du har jobbet så hardt for? Kiosken eller deg selv?

 

3. Vent med å øke levestandarden

Å vente med å øke levestandarden er et fantastisk flott prinsipp å leve etter, rett og slett fordi det ikke går utover livskvaliteten din på noe vis. Du vil ikke merke noe til det annet enn at din personlige økonomi blir mer solid. Dette prinsippet bygger på det at det gjerne oppleves vanskeligere å gå ned i levestandard enn opp. Kanskje husker du studenttiden som en av de beste tidene i ditt liv? Men har du først mottatt den første store lønningen, kjøpt deg hus og bil, så er det vanskelig å tenke seg å gå tilbake til hybellivet. Det handler ikke bare om at det oppleves som vanskeligere, det blir også vanskeligere fordi en binder seg til stadig større økonomiske forpliktelser så snart en har «råd» til det.

La oss si at du får deg en ny jobb som betaler 40 000 kr mer i året. Hvordan ville du håndtert dette? Sannsynligvis vil du være glad for denne lønnsøkningen i den tro at det vil gi deg en mer romslig økonomi. Problemet er at forbruket ditt etter all sannsynlighet vil følge etter og hele lønnsøkningen forsvinner hen i den generelle økningen i forbruket. Mer penger gjør ikke nødvendigvis økonomien romsligere. Det er hva du velger å gjøre med de ekstra pengene som avgjør dette. Hvis du heller setter de 40 000 kr på konto og lever som før, så har du fått deg selv en romsligere økonomi uten at det har gått ut over levestandarden din.

Les også: Store deilige marshmallows og din økonomi

 

Anbefalte bøker om emnet


  • http://www.formuebygging.com Formuebygging

    For et flott innlegg! Har du brukt meg som eksempel eller? Fordi dette treffer veldig godt. 😉

    Å leve under evne tror jeg er noe mange nordmenn skulle ha godt av. Spesielt i det forbruks samfunnet vi har i dag. Det er først i de siste årene tankegangen min har dreid seg mot den levemåten og nå i 2012 skal jeg bli enda bedre på dette. Det viktigste skal være å ikke bruke opp alle pengene men, heller sitte igjen med noe når det kommer ny lønn. Så langt har det gått ganske bra!

    Jeg synes dette er ganske morsomt fordi du blir veldig bevisst på dine egne valg og da blir du også ekstra oppmerksom på de valgene mennesker i din omgangskrets tar. Da kan du sammenligne deg selv mot andre og småle litt inni deg da du kjenner at du faktisk ikke trenger å være med på dette «kjøpepresset». Ha det flotteste huset, bilen. Dyreste sportsklærne til ungene ja. Slike ting.

    Det gir ikke meg lykke å ha mange fine ting og min kone er også med på samme tankegang. Hvis vi fortsetter å tenke som vi gjør nå tror jeg vi har en ganske så lys fremtid økonomisk sett.

    • http://malbevisst.no Henrik

      Takk for det FB! 🙂 Haha, nei har nok ikke det. Forhåpentligvis er dette noen som treffer mange, ihvertfall burde det det.

      Å leve under evne ja. Når en har gått inn for dette selv så merker en raskt hva som egentlig ikke betyr noe likevel. En grøsser kanskje litt av tanken på å redusere forbruket og at dette skal føre til redusert levestandard eller kvalitet, men jeg vil tro at de fleste opplever det egentlig mer som en befrielse når de først har tatt steget ut av det materielle jaget.

      Og som du sier, en blir veldig bevisst på andre rundt seg når en har større fokus på eget forbruk og håndtering av økonomien. For meg er det for eksempel veldig rart å se på hvordan f. eks mange går rundt på kjøpesentrene bare for å «se». De leter rett og slett etter noe å kjøpe, noe de ikke visste eksisterte før, noe de klarte seg helt fint uten før de oppdaget det, de kjøper for å kjøpe. Da småler jeg litt av og til. De må jo selvsagt få styre på med økonomien sin sånn som de vil, men for meg blir det litt ubegripelig.

      Med en innstillingen som du har nå og den økonomiske bevisstheten du har, så tviler jeg ikke på at du har en lys økonomisk fremtid 😉

  • http://amandas-studentliv.blogspot.com/ Amanda

    Flott innlegg 🙂 Selv om det kan sies å være ganske selvsagte prinsipper for å få en stabil og romslig økonomi skulle man ikke tro det var tilfelle. Virker noen ganger som folk liker å gjøre det mer komplisert enn det er for å ha en unnskyldning for å bruke masse penger.
    Når det gjelder det å leve under evne, så har jeg kommet over en interessant livsstil eller hva man skal kalle det, hvor de på engelsk kaller seg «minimalists». Prinsippet de lever etter er da i bunn å grunn det å leve under evne. Jeg syns det var fint at du påpekte at det å kutte ned på forbruket ikke er det samme som å kutte ned på livskvaliteten. Det er også forøvrig noe som blir fokusert på i blogg miljøet rundt minimalisme, noe dette sitatet viser ; «The philosophy of minimalism, as I see it, is having exactly what you need, when you need it, for as long as you need it. It’s not about just less, it’s about just right (Patrick Rhone). Følger med bloggen videre 🙂

    • http://malbevisst.no Henrik

      Takk 🙂 Og ja det er egentlig selvfølgeligheter, ihvertfall burde det være det. Det er som oftest det med ting vi ønsker å oppnå så gjelder det egentlig bare å bruke sunn fornuft. En vet jo egentlig hva som skal til, men likevel så er det mange som ikke tar det taket som skal til.

      Jeg har nok i løpet av studietiden beveget meg litt inn på minimalist-retningen jeg også. For meg er det en befrielse å ikke rote omgivelsene mine til med masse unødvendige ting og tang. Jeg vil ha det som er nødvendig for den livsstilen jeg vil ha og kutte ut resterende. Likte forøvrig det sitatet veldig godt 🙂 Følger med på bloggen din og hadde satt pris på om du kunne endre kommenteringsmuligheten og åpne for å kommentere under «Navn/nettsted» slik at jeg kan kommentere der 🙂

      • http://amandas-studentliv.blogspot.com/ Amanda

        Ja, det er virkelig en befrielse å ikke ha så mye unødvendige ting og tang rundt seg 🙂 Det er jo slik du sier, man trenger jo strengt talt ikke mer enn det som er nødvendig for den livsstilen man vil ha, men det er det kanskje mange som ikke tenker særlig over. Også er det vel sikkert en del som føler de vil ha/må ha en livsstil hvor de bruker og kjøper mye.
        Nå har jeg endret innstillingene, og tror det skal være mulig å kommentere under navn/nettsted nå. Var ikke klar over at innstillingen var slik, så takk for at du gjorde meg oppmerksom på det! 🙂

  • http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Vidde

    Gode grunnprinsipper. Suksess på de fleste områder handler som regel om å beherske noen få grunnprisipper, samt å ha en god dose tålmodighet. 🙂 Problemet for mange er at det tar mange år med søken etter lettvindte og enkle løsninger før man finner ut dette. 😉

  • http://www.formuebygging.com Formuebygging

    Og som Sindre på Glabladet sier: man må være fornøyd med nuet. Instille seg på at man allerede er der man vil være!

    Jeg har prøvd, og synes det er en sunn tankegang, den funker ganske bra! 🙂

    • http://malbevisst.no Henrik

      Det er så sant så sant 🙂 Det er ingen vits å leve på at en gang i fremtiden skal en kanskje bli fornøyd og lykkelig. Det samme gjelder med det å skulle nå et mål. Å innstille seg selv på at hvis og når jeg når målet så kan jeg tillate meg selv å være lykkelig er nok ikke akkurat oppskriften på et lykkelig liv. Veien i seg selv må være en lykkesti 🙂 Veien står vel for 99% av livet, de små øyeblikkene hvor en når et mål er nettopp bare øyeblikk. Det er nok av de som kjemper og strever mot et mål i den tro at når de endelig når målet så kommer de til å bli så lykkelig. Men når de faktisk når målet så blir det hele heller til mer en tomhet.

      Det er litt morsomt at du nevner dette for jeg begynte nylig å kladde på et innlegg som handler litt om dette og det å finne penge-lykke-balansen som fungerer for en selv her og nå og som samtidig gagner en selv i fremtiden.

Blogglistenhits Blopp.no