Hvor mye tid sløser du på Internett og TV?

Tenk om du fikk 2 år fri fra jobben de neste 10 årene, hva ville du gjort med denne tiden? Jobbet mot dine drømmer og mål eller brukt den til tankeløs nettsurfing?

Les også: Vil hjernen kjede seg ihjel uten nye impulser?

I ett av de første innleggene på Målbevisst, tok jeg opp hvordan få tid til alt du ikke har tid til, ved å kutte ut bare noen av de mange timene som sløses bort på internett og TV og heller bruke denne tiden på å jobbe mot et av dine mål.

Det er tydelig at budskapet ikke har nådd ut til det norske folk. For nå, 7 år etter det første innlegget har det kommet ut en ny undersøkelse for tidsbruk på ulike medier som viser følgende tall:

  • Vi ser i snitt 1 time TV hver dag
  • Vi surfer i snitt 2,5 time hver dag
  • Vi bruker nesten 1 time på nettaviser hver dag
  • Aldersgruppen 16-24 år er i snitt 4 t og 16 min på internett

Fire timer på internett, hver eneste dag! Og vi lurer på hvorfor vi ikke får tid til å jobbe for å oppnå drømmer og mål. Hvorfor ikke får tid til å ta de nødvendige stegene, gjøre den jobben det innebærer? Det er fordi vi har øynene klistret ned til en skjerm dagen lang, hvor vi blar ned i bunnløs feed av unødvendig informasjon.

Bare tenk om denne tankeløse surfingen hadde blitt byttet ut med produktiv tid. Bare tenk hvor mye du kunne oppnådd ved å bruke denne tiden på noe som faktisk gjør en forskjell i livet.

Bare tenk om du tok én eneste av disse timene og gjorde noe produktivt, dette ville i løpet av de neste 10 årene tilsvare produktiv tid:

  • 3650 timer
  • 487 arbeidsdager á 7,5 t
  • 97 arbeidsuker (37,5 t)
  • 24 arbeidsmåneder (20 dager)
  • 2 arbeidsår!

TO arbeidsår! Tenk deg det. Det tilsvarer om du skulle få fri fra jobben i 2 hele år for å jobbe KUN med dine egne prosjekter. To år med full jobbing mot dine drømmer og mål. Da snakker vi valuta for tiden! Men er du som gjennomsnittet så bruker du heller disse to arbeidsårene på å scrolle på mobilen og lete etter unyttig informasjon som ikke bidrar til noe annet enn støy.

Er du bevisst på hvordan du bruker tiden din? Sløser du mye tid bort på TV og internett som du egentlig kunne fått mye mer igjen for?


 

Continue reading →

e-Boks – Fordelene med å ha en digital postkasse rett i lommen

e-Boks

Sponset innlegg

Har du orden på de viktige dokumentene dine? Med e-Boks får du en ryddig og organisert digital postkasse som får plass rett i lommen. Ha alle de viktigte dokumentene tilgjengelig til enhver tid.

Det er vel bare å innrømme det først som sist. Jeg har vært treg når det kommer til den digital postkassen. I dette sponsede innlegget tar jeg en titt på fordelene med å ha en e-Boks.

Det er ikke slik at jeg ønsker å tviholde på den den grønn jernboksen, eller at jeg foretrekker å ha posten og andre viktige dokumenter arkivert i tilfeldig rekkefølge i en skuff (I påvente på å bli arkivert og organisert en vakker dag). Jeg har rett og slett bare ikke fått øynene helt opp for de store fordelene en digital postkasse kan gi meg før nå.

Med e-Boks har du alltid tilgang til de viktige dokumentene

Å kunne motta og oppbevare alle de viktigte dokumentene på ett enkelt og trygt sted er kanskje den største fordelen jeg ser umiddelbart med e-Boks.

Jeg innbiller meg ofte at jeg er flink til å arkivere og organisere posten jeg får, men idet jeg skal begynne å lete etter et spesifikt dokument ender jeg som regel opp med å endevende «post-skuffen» som er full av dokumenter som ligger på vent til å bli arkivert.

Dette vil jeg kunne slippe med en digital postkasse som e-Boks. Her vil jeg kunne motta og oppbevare dokumentene mine på et trygt sted. Uansett hvor mange hengelåser du henger på postkassen så blir den ikke tryggere enn en e-Boks. (Skuffen min er kanskje ikke så trygg den heller).

Dokumentene er tilgjengelig uansett hvor jeg befinner meg og er enkle å søke fram etter behov i appen. Det er også mulig å arkivere dokumentene i en mappestruktur, slik at du har full oversikt over arkivet ditt. Hadde det ikke vært fantastisk å bytte ut den katotiske post-skuffen med en liten app på mobilen?

Fra kaotisk dokumentskuff til alt tilgjengelig i lommen med e-Boks

Continue reading →

Å lære noe helt nytt blir enklere når du ser det som et puslespill

Å lære noe helt nytt kan virke overveldende før du er i gang. Men hvis du fokuser på én bit om gangen som i et puslespill, så blir det enklere og morsommere å lære.

Å se på læring som et puslespill gjør det både enklere og morsommere. Det handler ikke om å følge en stor overveldende læringsplan hvor du MÅ forstå det ene for å gå videre til det neste. Istedet handler det om naturlig læring ved å finne nye mønstre og koblinger mellom de små bitene, så vil det store bildet åpenbare seg etterhvert.

Fra skolen er vi vant med at vi må lære ting i en bestemt rekkefølge og hvis du ikke forstår det ene så vil du slite med å komme videre til det neste. Istedet har jeg med tiden fått øynene opp for hvordan man egentlig lærer best, nemlig ved å rett og slett bare lærer noe uten å følge en plan. Å lære på samme måte som jeg pusler et puslespill.

La nysgjerrigheten gripe tak i bit for bit. Se nye mønstre og nye koblinger. Øker forståelsen etterhvert som stdig mer av bildet kommer fram. Etterhvert blir det enklere og enklere å pusle neste bit.

1. En haug puslebiter – Den overveldende starten

Det ser overveldende ut! Haugen av pusblebiter du har foran deg. Hvor skal du begynne? Hvordan i alle dager skal du klare å pusle hele denne haugen uten å se hele bildet først? Akkurat som med å lære noe nytt, kan det være overveldende i starten, men det er bare en ting å gjøre. Gå i gang!

2. De første bitene – Bare start!

Bare hopp i det og begynn med noe, hva som helst egentlig. Ikke tenk på hele den store haugen. Du kan uansett bare pusle en bit om gangen. Ta for deg en bit om gangen og se etter mønstre. Plutselig ser du et mønster som du kjenner igjen fra noen andre brikker som ligger i haugen. Du plasserer dem ved siden av hverandre, men vet ikke hvordan de hører sammen eller hvilket bilde de skal danne, men det gjør heller ikke noe.

3. Rammen på puslespillet – En forståelse av omfanget

Slik fortsetter du å sammenligne brikkene, ser nye mønstre og nye koblinger. Plutselig finner du noen brikker som hører sammen. Kanskje begynner du å se konturen av rammen på bildet og dermed omfanget av puslespillet du prøver å løse. Du begynner å se konturen av hva du ikke ser av bildet.

4. Begynner å se bildet – Bygger forståelsen bit for bit

Etterhvert begynner deler av bildet å vise seg og du forstår stadig mer av hva du er i ferd med å pusle. Det blir stadig enklere å sortere bitene og sette dem sammen. Bit for bit blir bildet klarere for deg og jo mer av bildet du har på plass, jo lettere er det å pusle resten.

5. De enkle siste bitene – Mestring!

Jo flere biter du har puslet, jo mer av bildet ser du og jo lettere er det å pusle resten. Du mestrer puslespillet sakte, men sikkert. Plutselig var den overveldende haugen av usammenhengende puslebiter blitt til et helt bilde.


 

Continue reading →